Trenger du å følge et fast treningsprogram …?

Jeg får ofte spørsmål om hvor ofte et program bør byttes ut, og ikke minst: Trenger jeg egentlig å følge et program …? Jeg opplever gode resultater, selv med improviserte økter!

Som med alt annet som involverer trening og mennesker, bærer svaret preg av å være avhengig av kontekst, målsetning og utgangspunkt på personen som spør.

Det korte svaret er at alt fungerer.

Det litt mindre korte svaret er at alt avhenger av kontekst, hvordan man er som person og utgangspunkt.

Det mest presise svaret er at dette egentlig er så omfattende at det finnes fulle bøker om temaet.

En kroppsbygger eller fitnessutøver, f.eks., hvis mål normalt sett primært er å øke muskelmassen, og hvor økt styrke gjerne (i perioder) er sekundært, vil gjerne ha stor variasjon i treningen. Det er en rød tråd i alt de gjør, naturligvis, hvor intelligent trening trumfer 'idiottrening', men det er for disse gjerne mer et spørsmål om et tilstrekkelig mengde arbeid og nok stimuli på musklene totalt sett til å oppnå ønsket effekt. Om de kjører f.eks. benkpress, push-ups eller skrå benkpress, er således ofte lite relevant (satt på spissen) – de kan heller tenke bevegelser.

For en styrkeløfter, hvis mål er å øke styrken i spesifikke øvelser, bør treningen være mer strukturert, og de fleste av disse følger også programmer hvor det er lagt opp til en langsiktig progresjon (f.eks. 6-12 mnd.) fremover. Her vil for mye variasjon som viker fra det originale målet kunne virke mot sin hensikt, fordi man risikerer å gjøre mer arbeid enn nødvendig, eller arbeid som ikke er relevant eller det viktigste. Kroppen har en begrenset mengde energi å vie trening, og da er det viktig at man gjør det man trenger mest når man spisser et opplegg mot idrett.

For 'folk flest', mener jeg det er en balansegang mellom det jeg kaller progresjon og motivasjon, og samtidig tørre å være tro mot et system over tid. Jeg har inntrykk av etter alle de år jeg har trent selv, observert og jobbet med andre mennesker, at mange fremdeles trener etter prinsippene om at 'når stølheten opphører, bremser progresjonen, og da trenger jeg et nytt program' eller at 'hvis ikke musklene sjokkeres med noe nytt, stopper ting opp'. Det er (heldigvis) ikke så enkelt.

Jeg forklarte dette til en kunde senest i går. Hvor ofte man bytter et program (som vedkommende har fulgt 2-3 mnd.), er det ingen fasit på. I disse 2-3 mnd. programmet er fulgt, har det vært jevn progresjon. Utfordringen er at når man har hatt progresjon i 2-3 mnd., begynner samtidig øktene alle å bli svært krevende, og det krever utrolig mye innsats for stadig å opprettholde progresjonen i økningene. Det er ikke umulig å gjøre det, men for mange kan det være utfordrende å pushe seg enormt på alle økter. Da kan det være taktisk å bytte ut et program, og få noen uker med litt enklere 'innkjøring' av nye oppgaver, før det også blir mer utfordrende med ukene som kommer.

Mennesker trenger mestring, godfølelse og kjenne på det at ting går i riktig retning. Jeg tror derfor det for de fleste er taktisk gjerne å følge et program med en rød tråd i gjerne 6-8 sykluser, før man varierer for mye. Utfordringen med å ha et program, er at mange blir for komfortable, og ikke klarer å presse seg nok. Da blir de gode på akkurat det de gjør, innenfor visse rammer, men lite mer. Dette er et typisk fenomen man ofte ser på gruppetimer på kommersielle sentere, hvor mange medlemmer HERJER ellevilt bra på de timene de alltid har gått på, men om rekkefølgen endres, eller de prøver seg på noe nytt, så 'kollapser' alt. Det er ikke nødvendigvis negativt, men hvis du spør de hva de faktisk ønsker, så er det neppe stagnasjon, og da har man også svaret på hva de burde gjøre: Tørre å gjøre noe nytt, å variere mer eller å pushe mer.

For mine kunder, har jeg nok en ganske presis 50/50-fordeling av kunder som følger et spesifikt program, kontra kunder hvor jeg varierer langt mer. Det er en vurdering jeg gjør av hver enkelt, både ut i fra hva de ønsker, men samtidig også avhengig av hva deres mål er, hvordan jeg kjenner de, og hva jeg har lært meg å kjenne fra kroppen deres side og responsen på ting som er gjort av trening over flere måneder. Forskjellen når jeg (eller en annen PT, for den saks skyld) kan følge en person sett utenfra, er at jeg, tross variasjon uten et program, har en rød tråd i form av muskelgrupper, bevegelser og fokusområder, samt at jeg også enklere kan styre belastningen de arbeider med, fordi jeg med et trent øye enklere kan spå deres styrke fra dag til dag.


Older Post Newer Post