Kraften i utskeielser, og hva det kan fortelle oss.

ØL TIL KAMPEN, popcorn på kino, smågodt i helgen eller bare litt vin som kveldskos – vi har alle ‘vår greie’, ting vi nyter, små ‘utskeielser’ i en hektisk hverdag som kan lyse oss opp.

Samtidig er vi ofte raske til å omtale denne kosen med både et positivt og negativt fortegn i én og samme setning. Vi elsker kosen, og har ingen tanker om at den skal opphøre. Men kommer vi i prat om temaet, unnskylder vi oss gjerne: ‘Det er bare til kampen, altså’, eller: ‘jeg er heldigvis ikke så ofte på kino’.

… akkurat som om vi tror at vi må forsvare valget, eller rettferdiggjøre det.

Jeg finner det fascinerende.

Man kan ikke dømme når man jobber med mennesker. Man må stille med et åpent sinn. Uansett hvor mye du tror du vet, har alle en historie. Det er nettopp dét som gjør herlig!

Samtidig søker jeg evig den røde tråds eksistens. Ikke fordi det vil eller skal endre måten jeg arbeider eller tenker på, men fordi jeg fascineres av oss mennesker, og det som gjør oss ulike, så vel som til det samme. Om jeg finner en fellesnevner, er det interessant, men det er like interessant om jeg ikke gjør det. Det bunner i det evige ‘hvorfor’.

Noen har kalt meg en provokatør. Jeg ser poenget. Jeg kaller det like mye å være ærlig, alltid med gode intensjoner. Er du ikke åpen for å prate om de valg som har ført deg dit du nå er, vil du vanskelig kunne gå videre, og i hvert fall forstå sammenhengen, for så å legge en plan for en sunnere fremtid.

Når sant skal sies, blåser jeg i den vinen din. Eller ølen til kamp. Eller godteriet. Men om det er mengder av det som hindrer deg fra å nå målet ditt, er det min jobb – min plikt! – å si det til deg, uten å gå fire runder rundt julegrøten.

Om du går inn i en periode av livet hvor målet er å skape en bærekraftig livsstilsendring, begynn med å være ærlig med deg selv. Se deg selv i speilet – ikke illustrativt. Se deg selv i øynene, og spør deretter deg selv: Er jeg åpen for endring? Endelig nå å leve et sunnere og mer aktivt liv …? Hvis et genuint ja, så vil du nok også se at det å prate om disse nettopp små, ‘ubetydelige’ valgene, verken er skremmende, ei heller noe du trenger å forsvare med alle tilgjengelige klør.

Older Post